Finalist på Andøya International Space Camp

Under finalen i Konkurransen unge forskere 2026 ble flere reisepremier delt ut. I august deltok Said Zeki Gökmen på Andøya European Space Camp. Dette er en internasjonal sommerleir på Andøya for unge med interesse for realfag, teknologi og romfart. I løpet av en uke får deltakerne arbeide sammen om en ekte rakettkampanje, der de blant annet bygger og klargjør en forskningsrakett, gjør beregninger, arbeider med instrumenter og elektronikk og til slutt deltar i oppskytingen og analyserer data fra flyvningen. Programmet byr også på forelesninger fra forskere og ingeniører, og deltakerne får møte andre romfartsinteresserte ungdommer fra hele verden. Under beskriver Said opplevelsen av å delta.

Campen varte i åtte dager. I løpet av den tiden fikk jeg arbeide med sensorer, være med på å bygge en studentrakett, se den bli skutt opp og analysere dataene fra flygningen. Vi fikk også foredrag fra mennesker som arbeider med romfart og forskning. Samtidig ble jeg kjent med ungdommer fra mange forskjellige land. Det ble den beste uka jeg noen gang har hatt.

Dag 1: Ankomst

Jeg landet på Andøya rundt klokken tolv søndag 26. juli. Flere av deltakerne hadde vært på samme fly som meg, og Team ESC ventet på oss på flyplassen. Derfra ble vi kjørt til Andøya Space.

Vi sjekket inn, fikk rommene våre og ble vist rundt i hovedbygningen. Jeg delte rom med én annen deltaker. Gjennom dagen kom det flere grupper til senteret, så vi fikk hele tiden møte nye mennesker. Vi spiste lunsj sammen, fikk servert vafler og brukte mye av dagen på å snakke.

Da alle hadde kommet frem, hadde vi pizzafest og forskjellige bli-kjent-aktiviteter. I en av dem sendte vi en ball mellom oss og prøvde å huske navnet til alle. Vi snakket også om interessene våre, prosjektene vi hadde arbeidet med og hva som hadde ført oss til ESC.

Det gikk veldig fort å bli kjent. Nesten alle var interessert i realfag, romfart eller teknologi, så det var alltid noe å snakke om.

Dag 2: Rakettkampanjen begynner

Mandag var den offisielle starten på European Space Camp og rakettkampanjen. Vi begynte med en åpningsseremoni, hvor blant annet ordføreren deltok. Etterpå fikk vi en introduksjon til studentraketten og hvordan resten av kampanjen skulle foregå.

Vi fikk også en større omvisning på Andøya Space. Vi så oppskytingsrampen, kontrollområdene og flere av bygningene som brukes under rakettkampanjer. Det var veldig interessant å se hvor mye som må være på plass før en rakett kan skytes opp.

Deltakerne ble deretter fordelt på fire grupper: Sensors, Payload, Telemetry og Flight Modelling. Jeg ble med i sensorgruppen. Vår oppgave var å gjøre klar og teste instrumentene som skulle samle inn data under flygningen.

Før vi begynte med elektronikken, fikk vi opplæring i elektrostatisk utladning og hvordan sensitive komponenter skal håndteres. Etterpå startet vi arbeidet i gruppene og diskuterte hvilke vitenskapelige spørsmål vi kunne undersøke når raketten var skutt opp.

Vi fikk også foredrag om James Webb-romteleskopet og utforskningen av Mars. På kvelden gikk vi opp på et fjell med utsikt over oppskytingsområdet. Derfra kunne vi se rampen, havet og store deler av Andøya. Jeg bestemte meg allerede da for at jeg ville se oppskytningen fra det samme fjellet.

Dag 3: Sensorarbeid og lodding

Tirsdag gikk nesten hele dagen til rakettarbeid. I sensorgruppen arbeidet jeg med en IMU sammen med noen av de andre deltakerne. En IMU måler blant annet akselerasjon og rotasjon. Målingene skulle senere brukes til å forstå hvordan raketten hadde beveget seg gjennom luften.

Vi loddet komponenter, testet sensoren og diskuterte hvor den burde plasseres. Retningen til sensoren var viktig fordi aksene måtte stemme med retningen raketten beveget seg i. Vi måtte også tenke på vibrasjoner, strømforsyning og hvordan dataene skulle lagres.

Det var spesielt å arbeide med elektronikk som faktisk skulle plasseres i en rakett og skytes opp noen dager senere. Det gjorde at selv små loddepunkter og kabler føltes viktige.

Etter mange timer i laboratoriet bygget vi papirraketter sammen med en astrofysiker fra University of Leicester. Vi laget forskjellige modeller og konkurrerte om hvilke som fløy best. Det ble en veldig morsom avslutning på dagen.

Dag 4: De siste testene

Onsdag var dagen for den endelige integrasjonen. Alle gruppene måtte gjøre ferdig delene sine slik at raketten kunne settes sammen.

Sensorgruppen fullførte instrumentene og ga dem videre til payloadgruppen, som monterte dem i raketten. Vi arbeidet også med GPS-systemet og samarbeidet med telemetrigruppen under de siste testene. Vi kontrollerte at sensorene fungerte og at signalene kom frem som de skulle.

Det var spennende å se raketten bli ferdig. Alle gruppene hadde arbeidet med forskjellige deler, og nå ble alt satt sammen til ett system.

Da testene var gjennomført, fikk vi signere og dekorere raketten. Vi skrev navnene våre, tegnet flagg og la igjen små hilsener. Etterpå tok vi bilder sammen med den ferdige raketten.

Denne dagen fikk vi også foredrag om forskningsinfrastruktur, strålingsfare i verdensrommet og hvordan menneskekroppen påvirkes av lange romferder. Et av foredragene ble holdt av en forsker som hadde arbeidet ved CERN.

På kvelden fikk vi svært kort tid til å lage en dansekoreografi i grupper. Vi laget også en menneskepyramide. Det ble ganske kaotisk, men veldig morsomt.

Dag 5: Oppskytningsdagen

Torsdag var dagen alle hadde ventet på.

Vi startet med et førflygingsmøte og en sikkerhetsgjennomgang. Vi så også på informasjon fra forskningsballongen som var blitt sendt opp for å måle forholdene i atmosfæren. Deretter gikk vi gjennom de vitenskapelige spørsmålene vi skulle arbeide med når dataene fra raketten kom inn.

Jeg hadde søkt om å få se oppskytningen fra fjellet vi hadde besøkt tidligere i uka. Jeg fikk plass i gruppen som gikk opp dit, og vi hadde direkte utsikt over rampen og havet.

Da nedtellingen nådde null og raketten forlot rampen, ble jeg faktisk rørt. Vi hadde arbeidet med den i flere dager, og plutselig var den oppe i luften. Den hvite røyksøylen strakte seg fra rampen og langt opp over havet. Hele flygningen gikk utrolig fort, men synet kommer jeg aldri til å glemme.

Raketten nådde omtrent ni kilometers høyde og en toppfart på rundt Mach 2,2.

Kort tid etter oppskytningen fikk vi tilgang til dataene. Da oppdaget vi at GPS-systemet hadde sluttet å sende brukbare målinger under store deler av flygningen. Vi hadde data fra begynnelsen og slutten, men mye manglet fra selve turen opp og ned. Dermed måtte vi finne andre måter å undersøke flygebanen på.

På kvelden hadde vi en lagkonkurranse hvor vi bygget tårn av tilfeldige materialer. Team ESC testet konstruksjonene på flere måter, blant annet ved å kaste legoklosser mot dem. Det ble overraskende konkurransepreget.

Dag 6: Analyse av rakettdataene

Fredag gikk nesten hele dagen til casearbeid. Gruppen min undersøkte rakettens flygebane og skyvekraft. Vi ønsket å sammenligne den teoretiske modellen med det vi kunne beregne fra målingene.

De manglende GPS-dataene gjorde oppgaven mye vanskeligere. Vi brukte akselerasjonsdata, informasjon om oppskytingspunktet og landingsområdet, integrasjon og matematisk modellering for å rekonstruere deler av flygningen.

Vi måtte gjøre flere antakelser underveis og være tydelige på usikkerheten i resultatene. Dette var en av de delene av campen jeg lærte mest av. Data fra et ekte forsøk er sjelden ryddige. Sensorer kan svikte, målinger kan mangle og beregninger kan gi resultater man ikke forventet. Da må man finne ut hva dataene fortsatt kan brukes til.

Etter mange timer presenterte vi arbeidet vårt for de andre deltakerne og mentorene. Jeg forklarte blant annet hvordan vi hadde beregnet skyvekraften og hvilke problemer de manglende GPS-dataene hadde skapt. Det var veldig gøy å få vise frem det vi hadde arbeidet med.

Senere fikk vi et foredrag fra en representant fra Kongsberg om romindustrien og om tidligere deltakere fra ESC.

På kvelden samlet vi oss rundt et bål. Vi grillet marshmallows, spilte gitar og sang sammen. Det ble sent, men ingen hadde særlig lyst til å gå og legge seg. Denne kvelden ble et av de beste minnene fra hele campen.

Dag 7: Avslutning og ESC-show

Lørdagen startet med en GPS-jakt rundt på området. Vi fikk koordinater som førte oss til forskjellige oppgaver. Vi måtte blant annet lage en reklamefilm for en tilfeldig gjenstand og løse flere små gåter.

Den siste oppgaven var et større puslespill som skulle vise hvor premien var gjemt. Gruppen min klarte å finne stedet ved å bruke noen av de andre ledetrådene. Vi hadde ikke løst selve hovedoppgaven, så premien gikk til en annen gruppe.

Etter GPS-jakten fikk vi en presentasjon om sponsorene og organisasjonene som hadde gjort campen mulig. Vi gjennomførte evalueringen, tok bilder og deltok på den offisielle avslutningen.

Deretter måtte vi gjøre ferdig innslaget vårt til ESC-showet. Gruppen min hadde brukt tiden ganske dårlig og byttet idé flere ganger. Til slutt hadde vi bare rundt halvannen time igjen. Jeg foreslo at vi kunne lage en blanding av en komediesketsj og en musikal. Vi skrev historien, valgte sanger og øvde så mye vi rakk.

Om kvelden hadde vi avskjedsmiddag, ESC-show og fest. Vi så på innslagene til de andre gruppene, danset og brukte de siste timene sammen. Det var utrolig morsomt, samtidig som det begynte å gå opp for oss at alle snart skulle reise hjem.

Dag 8: Hjemreise

Søndag 2. august begynte deltakerne å reise. Vi pakket, ryddet rommene og sa farvel til dem som dro tidlig.

I løpet av natten hadde vi også sett Interstellar sammen, så det ble veldig lite søvn før avreisen. Resten av tiden brukte vi på å være sammen og hjelpe hverandre med å gjøre rommene klare for utsjekking.

Det var vanskelig å si farvel. Åtte dager tidligere kjente jeg nesten ingen av deltakerne. Nå hadde jeg fått venner som jeg hadde arbeidet, ledd og tilbrakt nesten hele uka sammen med.