Hvordan gjennomføre et forskningsprosjekt?
Hvordan starte et forskningsprosjekt, og hvordan gå hele veien fra et spørsmål til ferdigstilt forskningsrapport?
Det å starte et forskningsprosjekt er ikke så komplisert som mange kanskje tror. Du kommer langt med å stille et spørsmål til noe du lurer på, og videreutvikle dette til en problemstilling etter hvert som du lærer mer. Det kan være lurt å finne et spørsmål eller et tema der du kan bidra med noe nytt og originalt. Derfor er det også lurt å kikke litt på hva andre har skrevet om temaet du er interessert i. Kanskje endres spørsmålet ditt da, fordi noen allerede har skrevet om akkurat det du lurte på?
Når du har landet på spørsmålet du vil stille, kan du prøve å gjøre spørsmålet så tydelig som mulig. Dersom du ønsker å forske på noe med “ungdom”, kan du gjerne definere hvem ungdommer er. Er de for eksempel 13-19 år gamle? Er du interessert i noe som har med kjønn å gjøre? Eller er det kanskje sosial klasse eller bruk av visse varer eller forbruksmønstre du er interessert i? En tydelig problemstilling som viser klart hva du lurer på, gjør det enklere for deg i forskningen fordi den viser tydelig veien i prosjektet. På mange måter kan du tenke på forskningsspørsmålet ditt som kartet, og på det du skal forske på som terrenget. Med eit godt kart blir det mye enklere å finne fram i terrenget!
Metode for å finne svar
For å svare på spørsmålet ditt og finne data som du kan begrunne resultatene dine med, må du velge en metode. Skal det være et eksperiment? Eller skal det kanskje være feltarbeid? Eller vil du sette sammen eksisterende kunnskap på en ny måte? Ulike metoder gir ulike svar. For eksempel kan en spørreundersøkelse finne forskjeller på befolkningsnivå eller mellom sosiale grupper, mens intervjuer kan gi større rom for refleksjon og innsikter hos informantene. Dette omtales gjerne som kvantitativ og kvalitativ metode.
Også når det kommer til metode, gjelder det å være presis. Du gjør det enklere både for deg selv og for den fremtidige leseren av rapporten din om du forklarer så godt og detaljert som mulig hva du faktisk skal gjøre. Det er også nyttig å tenke over hvor du henter data fra. Kanskje ønsker du å selv gjøre værobservasjoner og et eget meteorologieksperiment? Eller finner du kanskje like greit dataene du trenger i eksisterende statistikk, for eksempel fra Statistisk sentralbyrå (SSB)?
Dataene du trenger
Metoden din gir mulighet til å samle inn data. Data er nyttige å ha når du skal underbygge en påstand, eller argumentere for en sammenheng som du mener finnes. Har du for eksempel hatt en hypotese om hvordan noe blir i problemstillingen din? Da kan dataene bekrefte eller avvise hypotesen din. Noen ganger blir det som du trodde, mens det andre ganger kan være helt motsatt. Begge deler er god og riktig forskning, for i forskning må man være åpen for de resultatene forskningen faktisk gir. Det kan også være at dataene bare bekrefter tidligere forskning på feltet, og også dette er et funn!
Det kan også hende at noe skjedde i innsamlingen eller i eksperimentet som gjorde at du fikk andre data enn det du så for deg. Da kan det hende at du må endre problemstillingen din og hypotesene dine. Dette er helt vanlig, og er en viktig del av forskningsprosessen. Oftest går det både frem og tilbake i et forskningsprosjekt, og det er viktig å være åpen med både seg selv og den fremtidige leseren om hvordan prosjektet har utviklet seg, og hvordan det henger sammen med resultatet.
Å forklare og finne innsikt
Når du har kommet så langt, har du et presist og godt spørsmål med tilhørende metode. Du har også samlet inn data. Da er det på tide å analysere! Hvordan kan dataene du har samlet inn belyse problemstillingen? Og hvordan ser de ut i forhold til spørsmålet/ problemstillingen du stilte? På dette tidspunktet kan du finne mønster og innsikter som du kan bringe videre til verden. Her er det viktig å være kritisk til sine egne analyser. Se for eksempel på de sammenhengene du selv ser i materialet. Disse sammenhengene må du kunne overbevise andre om, for at det skal være et godt forskningsprosjekt. Derfor må du forklare godt hvordan du tolker dataene i forhold til problemstillingen din, og hvilke sammenhenger og forklaringer du drar ut av materialet.
Å gjøre opp status
Mot slutten av rapporten skal du konkludere. Er resultatene av prosjektet i samsvar med det du trodde da du satte i gang? Eller har du funnet noe helt annerledes enn det du trodde? Er det mulig å konkludere? I konklusjonen skal du gi leseren mulighet til å selv avgjøre om dine slutninger holder mål. Her kan du også komme med eventuelle feilkilder; var det for eksempel slik at du ikke fant alle dataene du trengte for å konkludere? Eller var kanskje prosjektet egentlig for stort, slik at det ville kreve videre forskning? Konklusjonen kan du jobbe med gjennom hele prosjektet ditt, og det er vanlig å gjøre endringer i hele prosjektet og i prosjektrapporten gjennom hele forskningsprosjektets varighet.